Kan produksjon av insektlarver løse fôrkrisen.

posted in: Uncategorized | 0

Innlegget ble publisert i Klassekampen 18 juni 2021

Norsk landbruk og fiskeoppdrett er begge helt avhengige av importerte fôrråvarer. For eksempel bruker norsk fôrindustri mer enn en million tonn soya per år, det meste importert fra Brasil. Norsk mat er derfor ikke så «norsk» som vi gjerne tror – norsk mat er i stor grad produsert på importerte råvarer. 

Mye forskning har vært utført på alternative fett- og proteinkilder for norsk husdyrproduksjon. Vi kan fiske på arter på et lavere trofisk nivå, vi kan produsere protein og fett fra alger og gjær produsert på ulike substrater som for eksempel gass eller grantrær. De siste årene har også protein og fett fra insektlarver kommet på markedet.

Målet med en alternativ norsk fôrvareproduksjon må være at den er lønnsom og miljøvennlig. Når vi spiser kjøtt eller oppdrettsfisk vil vi normalt være nummer tre i næringskjeden (trofisk nivå 3). Dersom vi fôrer larvene våre med mat som vi mennesker kunne ha spist direkte eller som våre konvensjonelle husdyr (svin og kylling) kunne fått som fôr, vil vi som mennesker bli nummer 4 i næringskjeden. Siden husdyr kun gir 20-35 % av tilført energi tilbake som spiselig energi, vil det aldri være særlig bærekraftig verken økonomisk eller miljømessig å gå opp i næringskjeden.

Insektlarver til fôr må gis et substrat (fôr) som mennesker og vanlige husdyr ikke vil eller kan spise. Det finnes mange kilder. Langs kysten vokser det store mengder tang og tare. Lite blir høstet og utnyttet. I Nordland anslår vi at det kan produseres 30 000 tonn larver på de lokale forekomstene av tang. Svarte soldatflue-larver er eksperter på å håndtere substrat andre dyr ikke kan spise – de er utviklet for å kunne fortære møkk og råtnende materiale. De kvitter seg effektivt med soppgifter, bakterier, miljøgifter og tungmetaller slik at de kan utvikle seg til friske fluer. Eller bli til ypperlig fôr. Her har vi altså en skapning som kan omdanne søppel og uspiselig materiale til godt fôr. Larver som dermed kan realisere drømmen om sirkulær bioøkonomi – ikke bare i politiske taler, men i det virkelige liv.

Norge har en stor oppdrettsnæring. Settefiskanleggene samler i dag opp slam, og kanskje vil også matfiskanleggene gjøre det samme i framtiden. Det er vanskelig å anslå mengden slam som samles opp – kanskje opp mot 10-20 000 tonn tørrstoff i året. Det er vist at dette slammet er supert fôr til insektlarver.

Det blir anslått at vi kaster 400 000 tonn matavfall i Norge per år. Dette er et utmerket råstoff som fôr til å produsere insektlarver. Avfallet har potensial for å produsere om lag 100 000 tonn larver. 

I dag regnes både fiskeslam og matavfall som et miljøproblem. Men er en verdifull ressurs som kunne gitt oss kjøtt til middag og fred i sjelen – hadde det ikke vært for Mattilsynet. Regelverket setter en effektiv stopper både for matavfall og slam som fôr til larver. Et regelverk Norge har en internasjonal forpliktelse til å følge, og som det er nærmest umulig å få endret siden det er forankret i EU-direktiver. Norge – som ikke-medlem av EU – har minimal innflytelse på utforming av regelverket. Men er forpliktet til å rette oss etter reglene – igjen ifølge Mattilsynet.

Uansett er det et politisk ansvar å sørge for at vi tar godt vare på de organiske ressursene vi har tilgjengelig. Gang på gang blir det påpekt fra politisk hold at vi skal bygge vår framtid på kunnskap og bærekraft. Da er det et ansvar for våre myndigheter å sørge for at forvaltningen ikke bare er regelryttere, men at de også har en forvaltning som er kunnskapsbasert.

Asbjørn Torrissen og Ole Torrissen

Please follow and like us:

Legg igjen en kommentar